Rotet igjennom gamle skisser og kom over denne fra tiden i Østerdalsgata sammen med Elisabeth. Husker at det i utgangspunktet var et forsøk på å se hvor mye maling jeg kunne kline på i første strøk før alt ble til en eneste stor graut. Hehe. Får nesten lyst til å fiske fram oljemalinga igjen.
2 Comments:
Hm, må si jeg aldri har fått dreisen på oljemalinga gitt. Har ikke tålmodighet til å vente på tørkinga. Dessuten blir det hele en eneste stor grå masse hver gang jeg har prøvd.
Jeg sier bare én ting: Liquin.
Et fantastisk gråaktig guffe som blandes i oljemalinga i stedet for linolje (f.eks), og som gjør at det tørker mye mye fortere. Alt fra 1 time til 1 dag avhengig av hvor tykt man smører på malinga. (Og om man f.eks. går over illustrasjonen med en hårføner for å få fortgang i sakene ...)
Akrylmaling er derimot noe jeg holder meg langt unna. Grøss.
Legg inn en kommentar
<< Home